Grenseløse åndedrett: Den banebrytende historien om Allie Peppers oksygenfrie odyssé

Allie Pepper er en fjellklatrer fra Sydney med over tjue års erfaring, og hun har nylig oppnådd noe virkelig fantastisk. Hun har blitt den første australske kvinnen til å bestige Broad Peak i Karakoram Range i Himalaya på grensen mellom Kina og Pakistan, og nådde utrolige 8051 meter uten å bruke ekstra oksygen. Den store prestasjonen markerer starten på hennes imponerende mål om å bestige alle de 14 fjellene som er høyere enn 8000 meter på bare tre år, uten ekstra oksygen.

I dette eksklusive intervjuet åpner Allie opp om reisen sin, opplevelsene og tankesettet som driver henne til å flytte grenser og omskrive fortellingen om fjellklatring i store høyder.

Den australske alpinisten Allie Pepper i Manaslu i Himalaya

Hva var det som gjorde deg interessert i fjellklatring, og hvordan utviklet det seg til en karriere?

I 2000 jobbet jeg som opplevelsesguide ved Australian School of Mountaineering etter å ha fullført et introduksjonskurs ved TAFE i 1999. Én av instruktørene der spurte meg om jeg ønsket å delta på et tidagers teknisk fjellklatringskurs på New Zealand. Det kurset forandret livet mitt, og jeg fant noe jeg brenner for! Jeg fant noe jeg var god på, som utfordret meg og fikk meg til å føle meg levende.

Senere samme år dro jeg til Aconcagua for å jobbe som assistent på min første ekspedisjon i store høyder. Overraskende nok oppdaget jeg at jeg var sterk i stor høyde, og kunne ta vare på andre, ikke bare meg selv. Så forvandlet jeg lidenskapen min til en karriere.

Jeg bodde i Argentina i over tre år, hvor jeg klatret og guidet i Andesfjellene. Jeg jobbet med de tekniske ferdighetene mine og bestemte meg for at jeg var klar til å takle Himalaya. I 2007 dro jeg til mitt første fjell over 8000 meter, Cho Oyu i Tibet. Dessverre fikk klatrepartneren min overflatisk forfrysning på tærne og måtte gi opp forsøket på å nå toppen. Jeg klatret opp til toppen alene uten ekstra oksygen. Jeg ble avhengig av den tynne luften på fjellene over 8000 meter.

Ditt siste prosjekt er utrolig ambisiøst – å forsøke å bestige de høyeste toppene på alle de 14 fjellene som er over 8000 meter, uten ekstra oksygen. Hva motiverte deg til å ta denne utfordringen?

Jeg har ønsket å bestige alle de 14 toppene uten oksygen siden jeg besteg Cho Oyu i 2007. På den tiden visste jeg ikke hvordan jeg skulle gjøre den personlige ambisjonen min til et levedyktig yrke, og jeg manglet selvtilliten til å navigere på den forretningsmessige siden av prosjektet. Prosjektet har et stort budsjett og er en stor oppgave. Interessant nok synes jeg at forretningsaspektet ved dette prosjektet er mer utfordrende enn selve klatringen, så sprøtt som det kan høres ut! Først nå har jeg selvtilliten til å gå i gang med dette monumentale prosjektet og virkeliggjøre drømmen. Heldigvis har jeg et flott team som hjelper meg – jeg kunne ikke gjort dette uten dem!

Allie og Lakpa Nurbu på Mount Everest i Nepal

Kan du beskrive forberedelses- og opplæringsprosessen du har gått gjennom for å fysisk og mentalt forberede deg på en så krevende prestasjon?

Jeg samarbeider med to trenere som samarbeider om å utvikle den fysiske treningsplanen min. Når jeg er hjemme, trener jeg styrke- og utholdenhetstrening seks ganger i uken. Noen økter består av hypoksisk trening ved hjelp av en hypoksisk maskin. Jeg bruker masken på landeveissykkelen som er festet til et treningsapparat i stuen min. Én gang i uken tar jeg en lang terrengløpetur med en god del stigning. Jeg trener bare med en fullpakket sekk når jeg nærmer meg en ekspedisjon.

Jeg har også en livsstilscoach for tankesettet mitt, som er en gamechanger. Dette er noe jeg ikke har gjort før dette prosjektet, og nå kan jeg ikke forestille meg å ikke ha coachen i livet mitt! Å oppnå zen i en storm og fortsatt ta gode beslutninger. Å være viljesterk hver dag for å fortsette å tro på meg selv uansett hva som skjer rundt meg. Det er det tankesettreningen hjelper meg med. Å være den beste versjonen av meg selv i en gitt situasjon. Å aldri slutte å lære og vokse og bli en bedre versjon av meg selv.

Fjellene som er over 8000 meter, er kjent for ekstreme forhold og tekniske vanskeligheter. Hvordan tilnærmer du deg hvert fjell og tilpasser strategiene?

Jeg tar hvert fjell én dag av gangen. Jeg har fordelen av å ha 23 års erfaring bak meg. Jeg kjenner kroppen min og hvordan jeg skal ta vare på meg selv i store høyder. Jeg har også lært hvor mye jeg kan presse meg selv. Jeg presser meg selvfølgelig til det ytterste, men jeg tar det ett skritt om gangen og overvåker hele tiden hvordan jeg føler meg.

Jeg vil ikke risikere livet for å nå en topp eller sette andres liv i fare mens jeg klatrer. Det er ikke verdt å ofre livet eller få varige skader for å nå en topp. Hvis klatrepartneren min eller sherpaen vil snu, støtter jeg dem. Jeg respekterer menneskene jeg klatrer med, så vel som de som er avhengige av disse fjellene for sitt levebrød.

Allie på vei opp mot Camp 3 i de utfordrende fjellskråningene på Broad Peak i Himalaya

Hvilke sikkerhetstiltak tar du for å redusere risikoen forbundet med fjellklatring i stor høyde, spesielt når du klatrer uten ekstra oksygen?

I prosjektet mitt klatrer jeg med en sherpa på alle fjell. Og det er viktig at vi stoler på og respekterer hverandre. På dagen vi når toppen klatrer de med oksygen, og de bærer en nødflaske for meg. Hvis jeg må bruke den fordi jeg blir syk eller det er dårlig vær så vi trenger å gå ned, så gjør jeg det. Jeg snudde på 8450 meter på Everest denne sesongen. Jeg begynte å få hypotermi på grunn av vinden da vi klatret opp på fjellryggen. Lakpa, sherpaen jeg klatret med, ba meg enten bruke oksygen for å fortsette til toppen eller snu. Jeg valgte å snu og kom meg trygt tilbake til leiren.

På fjell over 8000 meter klatrer jeg med den største logistikkleverandøren – Seven Summits Treks. De er et sherpaeid selskap og har et veldig sterkt team av sherpaguider og klatrere. De støtter meg, og jeg stoler på dem. Dette er veldig viktig for denne typen prosjekter. Jeg planlegger ikke å ha behov for en redning der oppe, men hvis det uforutsette skjer, støtter de meg, og jeg vet at de gjør alt i sin makt for å hjelpe meg.

Jeg har de beste klærne og utstyret som fungerer for meg. Jeg har erfaringen som hjelper meg med å ta gode beslutninger, og tålmodighet. Tålmodighet reduserer mange risikoer ved fjellklatring i store høyder. Folk risikerer livet med «toppfeber» fordi de ikke har tålmodighet og ikke er villige til å snu når det er nødvendig. Fjellet er der alltid, men livet kan gå tapt på et øyeblikk der oppe.

Allie og Dawa på toppen av Dhaulagiri i Nepal – den syvende høyeste toppen i Himalaya

Hvordan opprettholder du et sterkt tankesett når du møter de fysiske og mentale utfordringene ved fjellklatring i store høyder? Har du noen spesifikke teknikker eller praksiser du setter din lit til for å holde deg fokusert og motivert på lange og vanskelige klatreturer?

Det første jeg kommer på, er at dette er noe jeg brenner for. Du må virkelig ønske å være der og være villig til å lide, da det er mye lidelse under fjellklatring i store høyder! Jeg har teknikker som hjelper meg med å holde fokus, for eksempel meditasjon. Jeg vet hva jeg kan forvente når det gjelder ubehag og hvor hardt jeg må presse kroppen min. Jeg holder meg motivert fordi det er lidenskapen min, og dette prosjektet er noe jeg har drømt om i 16 år nå. Når det er vanskelig, minner jeg meg selv på at jeg har valgt å være der, og at jeg lever ut drømmen min. Jeg er veldig takknemlig for det, og tar ikke for gitt at jeg gjør det jeg elsker.

Hver dag fokuserer jeg på alt jeg er takknemlig for. Å ha ly, en klatrepartner som bryr seg om meg, og å føle at jeg virkelig lever og ikke bare er i live. Selv i tøffe tider er jeg takknemlig fordi jeg kan føle smerte, kulde og føle meg ukomfortabel. Fordi de gangene får meg til å sette pris på andre deler av livet mitt. Komfortable ting som en skikkelig seng, en varm dusj, vennene mine, god mat, internett og sitte på sofaen uten å gjøre noe som helst!

Hvilken rolle spiller mental robusthet når det gjelder evnen din til å holde ut i vanskelige situasjoner på fjellet?

Man oppdager ikke hva man er i stand til med mindre man bryter ut av sin egen komfortsone. Fjellklatring er ikke en komfortabel sport på noen måte, spesielt ikke klatring over 8000 meter uten ekstra oksygen. Det er kaldt, det gjør vondt, det er vanskelig å puste, for ikke å snakke om å ta et skritt der oppe. Men på det stedet finner jeg meg selv. Jeg lærer hva menneskets livsånd er i stand til. Hva kroppen er i stand til. Jeg går ikke opp dit for å risikere livet, jeg går dit for å leve. Vanskelige situasjoner er det som gjør oss sterkere og hjelper oss med å møte livets utfordringer på en bedre måte.

Hvilken tilnærming har du til frykt og hvordan du håndterer den mens du presser deg til det ytterste i ekstreme miljøer?

Nå føler jeg meg mer hjemme på fjellet enn i det jeg kaller den «virkelige verden». Det er morsomt på en måte fordi frykten min øker når jeg kommer tilbake til virkeligheten. Noen ganger er jeg for eksempel redd for internett! Men på fjellet er jeg ikke så redd lenger. Før var jeg det. Jeg var noen ganger livredd for å se opp på en strekning eller en isklatring. Men nå føler jeg det ikke sånn. Fordi jeg bare tar ting som det kommer én dag om gangen, ett skritt om gangen.

Jeg har også akseptert muligheten for at jeg ikke kommer meg ned fra fjellet. Jeg foretrekker å leve fullt ut og omfavne det jeg elsker, i stedet for bare å eksistere. Frykten dukker opp til tider, men jeg trekker pusten dypt, konfronterer situasjonen med erfaringen min og tar det best mulige valget i øyeblikket. Jeg prøver å ikke la frykten overvelde meg.

Allie Pepper på toppen av Broad Peak, hvor hun når nye høyder i Karakoram

Hva har du lært av fjellklatring som du bruker på andre områder av livet ditt, for eksempel personlige eller profesjonelle utfordringer?

Det er mye lærdom fra fjellet jeg må huske på i mitt «virkelige» liv. Slik som å ta ett steg om gangen mens jeg alltid beveger meg fremover. Jeg har lært at ingenting forblir konstant, akkurat som de stadig skiftende forholdene og været på fjellet. Den viktigste lærdommen for meg er å aldri gi opp, selv når det er vanskelig. Spesielt hvis det er noe du virkelig vil ha, må du fortsette fremover og jobbe mot det. Selv om det tar tid og krever tålmodighet, selv om du tror du er for gammel eller har en annen unnskyldning for ikke å gjøre det.

Når jeg ikke når toppen, prøver jeg å ta den såkalte feilen som en lærepenge til neste gang. Men jeg gir ikke opp drømmen min. Jeg kaster ikke inn håndkleet når det blir vanskelig eller ubehagelig. Det er da du lærer mest om deg selv. Gjennom utfordringer ser jeg lyset. Jeg prøver ikke å bli så lykkelig som mulig på jorden siden oppturer og nedturer er uunngåelige. Likevel er målet mitt å leve et tilfredsstillende liv.

Jeg streber etter å bli den beste versjonen av meg selv og kontinuerlig vokse og lære. Vi har alle våre unike gaver og talenter. Vi har alle ting vi brenner for i livet, og vi fortjener å leve for dem. Det er verdt innsatsen, selv i tøffe tider – det er jeg overbevist om.

Hvilke råd har du til håpefulle fjellklatrere som kan bli inspirert av prestasjonene dine og ønsker å oppnå sine egne klatremål, enten det er på fjell over 8000 meter eller andre fjellkjeder rundt om i verden?

Gå for det, men ta deg tid til å lære spillereglene! Skaff deg erfaring og lær av kompetente fagfolk – de som har klatret lenge siden de fortsatt klatrer. Øv med de som er mer erfarne enn deg, og få råd og tilbakemeldinger fra dem – husk å være ydmyk. Fjellklatring kan være en farlig sport, og den må tas på alvor. Jeg lærer nye ting hver dag i denne sporten, og jeg har ikke tenkt å stoppe å lære og vokse som profesjonell idrettsutøver.

Allies eventyr innen fjellklatring er en kraftfull historie om styrke og besluttsomhet. Dedikasjonen til drømmene, det tilpasningsdyktige tankesettet og holdningen med å aldri gi opp er en kilde til inspirasjon for både de som drømmer, og de som søker utfordringer. I hver klatring oppdager hun nye aspekter av sin egen robusthet, og viser at ekte suksess handler om mer enn å nå toppen – det handler om å nyte hele reisen.

Når hun legger ut for å erobre alle toppene over 8000 meter, ser vi frem til å følge den bemerkelsesverdige reisen hennes av triumf og selvoppdagelse.