Design-serien: Intervju med produktdesigner og eventyrer Tim Miller

Intervjuet og skrevet av Dave Sonntag

Sea to Summits produktdesigner Tim Miller har akkurat strevet seg opp den høyeste fjelltoppen i Victoria, der han setter seg ned med oss for en samtale om episke soloeventyr, hvordan han skaper og utprøver designideer og hvorfor en designer av og til bare må hoppe på neste fly til Kina og sy et produkt sammen selv.

Ok, det ultimate eventyret for deg … Hvis du kunne ramle ned hvor som helst i verden, hvor ville du valgt?

For to å siden var jeg på fottur alene i Kimberley, i omtrent syv dager. Langt fra allfarvei. Vi tilbragte en uke på en yacht før jeg ble sluppet av ved King Georg-elven. Så gikk jeg i syv dager, før et helikopter plukket meg opp ved Casuarina-fossen. På det tidspunktet gikk jeg nærmest fra vannkilde til vannkilde, og jeg visste aldri om jeg ville ha nok vann den dagen. Jeg bar med meg seks liter vann, og det er tungt. Hvis jeg fant mer vann, føltes det som et mirakel, fordi jeg da slapp å ta frem kartet og finne ut hvordan jeg skulle ta meg hele veien tilbake til den forrige vannkilden.

Det høres episk ut!

Det var virkelig rått, du vet at det er på ekte når du er helt alene og langt fra alle andre, og du må ta beslutningene selv.

Det var litt av en tur.

Så jeg drar gjerne tilbake til Kimberley. Men jeg ville kombinert det med litt flokk-rafting, ned en elv. Du vet, når du kommer deg ut, pakker flåten og går over noen åser og finner veien ut selv. Det ville vært en fin aktivitet … multi-terreng.

Så du liker overlevelsesturer?

Ja, og jeg legger ikke i vei med bare ti gjenstander. Seriøst, for meg er det Sea to Summit som gjelder! Jeg er dekket i teknisk utstyr av høyeste kvalitet … da føler man seg helt selvforsynt, når man har pakket så lite som mulig, men likevel har satellittelefon og fiskestang med.

Og jeg tror det er ideologien bak Sea to Summit-merkevaren vår. Å være selvforsynt handler om å ha både ferdighetene og utstyret som kreves for å gjøre det du vil.

Nylig gikk jeg opp Mount Manypeakes med noen av de ansatte i Sea To Summit, nede mellom Albany og Bremer Bay. Der er det ingen sti, bare et virkelig overgrodd parti langs kysten. Vi kjempet oss gjennom landskapet i omtrent fire timer for å komme opp dit, og i kanskje to for å komme oss ned, og da er du virkelig engasjert … du har hansker og fullt utstyr, og du bare kjemper deg gjennom. Og poenget er vel … at målet er å ta seg til toppen. Hvordan du kommer deg dit, det vet du ikke.

Fantastisk. Når du er på disse turene, har du da noen gang forestilt deg et produkt som ville passet til en slik situasjon?

Godt spørsmål … Jeg prøver å tenke på et stort produkt jeg har kommet på mens jeg har vært på tur.  

Jeg mener, du er tydeligvis på et sted der du kan komme på slike ideer. Har du noen gang vært der ute og sagt til deg selv: «Nå skulle jeg hatt med meg ÆØÅ», eller har du noen gang tenkt at du burde forandret på noe ved et produkt?

Jeg tror det viktigste er at jeg kan ta med meg utstyr fra Sea to Summit og utstyr fra konkurrentene våre. Da kan jeg virkelig se hva som funker og hva som ikke gjør det.

Jeg har ikke hatt en krystallisert produktidé som bare har ramlet ned i hodet på meg. Men det forekommer at jeg forbereder realitetene i ulike terrenger og omgivelser.

Så det er en ting å sitte i designstudioet og komme opp med idekonsepter. Det er en helt annen ting å være ute i felten og skjønne hva som kommer til å fungere og hva som ikke gjør det.

Definitivt. Designteamet til Sea to Summit har stor oppsamlet kunnskap, men det er godt å være ute i felten.

Noe av det jeg liker aller best, er å ha med meg utstyr som ingen har prøvd før – helt nye ting. For eksempel prøver jeg ut bivy-bagger for øyeblikket (et vanntett, pustende skall som legges over soveposen).

Jeg overnattet i en slik bivy i to netter på Mount Bogong, det høyeste fjellet i Victoria, og jeg syntes det var helt fantastisk å prøve produktet. Men det var virkelig kaldt, og jeg sov i en helt vanlig liner i en sovepose i en bivy, i alle klærne mine, og klokken var to om morgenen da jeg kjente at jeg måtte tisse …

[ler] Kjære vene …

Og da tenkte jeg at dette måtte jeg finne en løsning på. Da lå jeg under en presenning, og jeg ålet meg ut av denne greien, ned i den våte marken. Da tenkte jeg … dette er ikke en god opplevelse.

Så du må prøve ut alt. Du må se hvordan alt passer sammen.

For hvis det ikke er deg, da er det jo sluttbrukeren, ikke sant? Personen som kjøper produktet.

Ja, vi er profesjonelle utstyrsprodusenter som lager utstyr til profesjonelle eventyr. Vi må være ekstremt sikre på at vi har prøvd produktene våre så mye som det lar seg gjøre.

Når du designer et produkt, tenker du da på hva du vil like? Eller på hva kundene liker?

Jeg har jobbet som designer i selskapet i tolv år, og de syv første årene jobbet jeg ved [Sea to Summit-grunnlegger] Roland Tysons skrivebord. Der fikk jeg den grunnleggende STS-designopplæringen. Følelsen er at du designer det du vil ha. Jeg anser meg definitivt som et medlem av målgruppen når det gjelder utstyret vårt.

Sea to Summit-designere ansettes fordi de er aktive utendørs, de vet nøyaktig hva de vil ha og de forstår balansegangen mellom komfort og ytelse.

Så ja, du kan si at jeg designer for meg selv. [ler]

Utrolig!

Absolutt. Når det gjelder disse tekniske produktene, vil jeg ha med meg noe som virker.

Jeg syns også at fokusgruppene våre er svært verdifulle. Alle har sin egen reisestil, og det kan gjøre ting kompliserte. Og vi vil lage noe som passer til mange ulike typer eventyrere. Derfor må vi forstå hvordan alle tenker.

Du legger ut på slike episke fotturer, virkelig store soloreiser … jeg kan ikke se for meg at du gjør det med vanlig eller billig utstyr?

Definitivt ikke.

I år har jeg hatt det veldig gøy, fordi jeg jobber med mange nye prosjekter. Det har virkelig åpnet øynene mine for mange friluftsmerker som ikke har hatt friluftsliv i tankene. Vi kjøper alle produktprøvene, og jeg prøver dem. Da merker jeg hvordan de føles, hvem som gjør det godt, hvor kald jeg blir, slike ting.

Det er bare en kontinuerlig syklus.

Så hvordan prøver du ut et Sea to Summit-produkt? For det handler garantert ikke om å legge seg til å sove på en komfortabel campingplass … du vil sikkert prøve det ut så langt det lar seg gjøre?

Vi kombinerer feltutprøving med laboratorietesting. Så med en presenning eller presenningramme vil vi som regel bruke en vindtunnel og se hva bristepunktet er i en laboratorietest.

Vi tester presenningens ankerpunkter og sømstyrke. Men det er helt nødvendig med feltutprøving for å se hva som skjer når den blir våt. I en presenning vil for eksempel nylon sagge, men dette gjelder ikke for polyester. Så hvis vi velger nylon og den sagger i løpet av natten, er det da en katastrofal fiasko? Det er vanskelig å vite utfra en laboratorietest. Du må være der ute og prøve det ut.

Du nevnte [Sea to Summit-grunnlegger] Roland Tyson, og at du jobbet ved skrivebordet hans. I syv år, sa du?

Ja, det var en god stund. Det var en unik posisjon å være i.

Da var vi i en vekstfase, og det var ikke nok skrivebord da jeg ble ansatt i 2012. Det eneste stedet det var plass til meg var bokstavelig talt ved sjefens skrivebord. Der hadde jeg bare omtrent en meter ved enden av bordet [åpner armene], og det var bra! Det ble en slags ildprøve, jeg var en svamp som var klar for å suge til meg all kunnskap, og Roland var veldig involvert.

Han var en fremragende mentor, og det er han den dag i dag. Jeg er virkelig takknemlig for ekspertisen han gav meg, og jeg lærte mye av alle designerne også. Jeg kunne ikke drømt om en bedre designutdanning.

 

Det vil jeg tro. Kan du si litt mer om de tidlige dagene?

Det ble hamret inn en seriøs arbeidsetikk og seriøs design. Og en fantastisk, virkelig fantastisk opplevelse å jobbe med Kina-teamet.

Jeg reiste til Kina seks ganger på ett år, fordi du lærer aller raskest når du er på fabrikkene.

Jeg kan sitte her [i designstudioet] og tegne alt mulig, og jeg kan lage en teknisk pakke (en blåkopi av det endelige produktet), sende den ut og forklare den til fabrikkene. Da får vi en fornuftig produktprøve i løpet av omtrent fem uker.

Eller, jeg kan rett og slett dra til Kina og si: «Sy denne og denne sammen», eller fortelle teamet at: «Denne sømmen er for stram, den må føres 3 mm tilbake», så fyker vi gjennom kanskje seks prototyper om dagen. Vi bare smeller dem ut.

Det var storartet. Det ga meg en forståelse av hvordan virkelige fabrikker fungerer og hvordan virkelige materialer og prøverom virker … og hvordan jeg kan kommunisere. Det var kanskje det aller viktigste. Hvordan kommuniserer du hva du har i hodet ditt? Hvis ikke, ber jeg bokstavelig talt den hyggeligste damen ved symaskinen om å reise seg slik at jeg kan sy noe selv.

Når språkbarrieren er stor, må du vite hvordan du overfører en idé fra hjernen din til noen andres.

Jeg tenker at det å være på fabrikken hjelper mye når du får en idé og vil vite hva som er realistisk og ikke.

Jeg elsker å tenke stort, men design handler ikke bare om å komme på kule ideer og la noen andre finne ut resten. Design er nemlig alt samtidig. Det handler om materialet, konstruksjonen og funksjonen, der alt kommer sammen i en slags udefinerbar tåke, og det er det du gjør når du lager utkast. Du tenker kanskje «Ok, kult, men for dyrt», eller «Kult, men for tungt».

Men er det bra å ha visse rammer å forholde seg til? Hvis du kan drømme deg helt bort, tenker jeg at det ville vært vanskelig. Noen ganger er det sikkert godt å være litt begrenset.

100 %. Og jeg liker egentlig å tenke innenfor boksen. Du har rammer å forholde deg til, og du må få dem til å fungere. For meg føles det mer produktivt.

Du tenker kanskje, «Ok, vi må se nærmere på strålevarmeteknologi», og det elsker jeg. Men jeg kan studere strålevarmeteknologi og likevel ikke komme på et nytt produkt. Du trenger litt av begge deler, det er det jeg mener.

Og hva med fremtiden til Sea to Summit? Du har vært her siden den spede begynnelsen, hva tenker du om det som vil komme?

Akkurat nå ser jeg på nye ideer for 2026-sesongen, og det er virkelig moro. Vi har lang tid på utviklingen, og det er flott.

Da jeg kom hit, var vi små. Nå er det noe helt annet. Det har vært fantastisk å få være en del av denne veksten. Jeg snakket nylig med noen i toppledelsen om et produkt, og det gjorde meg veldig positiv. Det de ønsker er rolige og kalkulerte forbedringer.

Skuta vår styres virkelig godt. Jeg er svært positiv til hvor vi er på vei.